Noen kristne samfunn holder julaften som offentlig fridag, men det er først med juledagen at selve julehøytiden starter. Tradisjonelt var dette kvelden for rengjøring og forberedelser til høytiden. Fortsatt er det slik at det i mange land er kvelden for pynting og istandsetting, mens det i Norge er blitt mer og mer vanlig å gjøre i stand og pynte på lille julaften.

Feiring av Jesu fødsel

Julaften er for kristne feiringen av Jesu fødselsdag, dagen da Gud ble inkarnert som menneske. Mange holder fortsatt i hevd å gå i kirken før middagen. Katolske kristne går tradisjonelt til midnattsmesse. Messen innleder begynnelsen på juletiden over hele verden. Også i Norge er det blitt mer vanlig å holde midnattsgudstjeneste.

Etter gammel norsk tradisjon ble det ofte tegnet et kors på alle ytterdører for å holde unna onde ånder.

Norske juletradisjoner

Julaften ringes inn klokka 17. Under middagen er det norsk tradisjon å lese juleevangeliet (fra Lukasevangeliet). Etter middagen er det tid for å gå rundt juletreet, synge julesanger, drikke kaffe og spise kaker og åpne gavene som ligger under treet.

Julenissen

Julaften kommer nissen på besøk med gaver til alle ”snille barn”. Gavene i flere europeiske land åpnes som regel på julaften eller første juledag. I Norge er det mest vanlig å åpne gavene på julaften.

Midtvinterdagen

Fra norrønt av er jula (jol) feiringen av midtvinterdagen (12. januar – 28 dager etter vintersolverv). Da den kristne feiringen ble innført, ble Jol endret til feiring av Jesu fødsel den 25. desember. Den ortodokse kirken feirer Jesu fødsel på sin side den 6. januar. Årsaken er at de følger den Julianske kalenderen med flere skuddår.

Håkon den gode bestemte på 900-tallet at Norge skulle feire jul den 25. desember på samme tid som resten av Europa. Han forsøkte å stoppe de hedenske offerritualene og midtvinterblotet. Dette var årsaken til at det gamle navnet ”jul” ble beholdt. I andre land har dagen fått kristne navn.