Høstjevndøgn er en av de to dagene i året da solen står loddrett over ekvator. Under høstjevndøgn står solen i høstjevndøgnpunktet, som også refereres til som stjernebildet Jomfruen. Dagen faller ikke alltid på samme dag, men varierer mellom 22. og 23. september. Denne dagen er natt og dag like lange, der av navnet jevndøgn.

 

Høstjevndøgn – mørketiden starter

På grunn av at kalenderåret ikke er like langt som det vi kaller et tropisk år, tiden det tar Jorden å foreta en fullstendig runde rundt solen, faller ikke høstjevndøgn alltid på den samme dagen. Vi kompenserer denne tidsforskjellen ved å ha skuddår hvert fjerde år. Fra det første høstjevndøgnet etter skuddår vil tidspunktet forsinkes med seks timer hvert år frem til neste skuddår. Da nullstilles tidsberegningen og man starter på nytt frem til neste gang vi har skuddår igjen.

Effekten av høstjevndøgn oppleves også forskjellig etter hvor man befinner seg på jorden. Ved polene markerer jevndøgn at en tid med 24 timer lys beveger seg mot 24 timer med mørke. Ved den nordlige polarsirkelen vil man for eksempel få 15 minutter mindre dagslys per dag, mens man ved ekvator bare vil få en forskjell på 4 sekunder.

 

Høstjevndøgn og paganisme

I gamle naturreligioner har høstjevndøgn, også kalt Mabon, stor betydning. Dette var dagen for å hedre jordsmonnet og sette pris på det man hadde høstet av avlinger det året. Feiringen er ikke så ulik den kristne høsttakkefesten der man viser takknemlighet for det man har, både når det kommer til jordens grøde og andre goder. I de hedenske religionene uten en monoteistisk guddom markerte man at en rik og varm årstid var over og forberedte seg på en tidsperiode som ofte kunne være nådeløs og kald.

Folk flest i Norge markerer feirer ikke høstjevndøgn. For majoriteten er høstjevndøgn en dag som blir forbigått i stillhet, med mindre man ber en stille bønn om at høsten skal bli fin og varm og at vinteren ikke skal bli så altfor lang og kald.

Alle dager i september