Første pinsedag er fortsettelsen av en kristen fest som strekker seg over tre dager, fra pinseaften til andre pinsedag. Første og andre pinsedag er i følge kristen tro den dagen da Den Hellige Ånd kontaktet apostlene, i form av ildtunger. Fordi pinsen er forbundet med oppstandelsen, regnes høytiden som en av religionens viktigste.

Den bibelske begrunnelsen for Pinsen

Bibelen forteller om at apostlene var samlet for å feier en jødisk merkedag som heter Shavout. Ti dager tidligere hadde de sammen bevitnet Kristi Himmelfart, å visste at de nå var alene. Med et hører apostlene lyden av en kraftig vind, og ildtunger setter seg på hver og en av dem. Da de snakket kunne alle som var til stede forså hvordan de forklarte sannheten om Gud og om Jesus, selv om mange snakket forskjellige språk.

Forkynnelsen på denne dagen blir vanligvis ansett som grunnleggelsen av den kristne kirken. I katolsk tradisjon så sporer man tilbake Pave-embete til denne hendelsen, siden Peter var den som forklarte miraklet.

Tolkninger av hendelsen henviser til at dette er en befaling fra Gud om å inkludere alle folk i Guds visdom og kjærlighet, og at man derfor må spre budskapet til hele verden. Samtidig ses det som en oppfordring for å bygge opp kirken som den sentrale institusjonen for å gjennomføre dette.

Pinsen slik den feires i dag

Pinsen feires i dag av de fleste kristne menighetene, på meget variert vis. Det som er en fellesnevner er likevel at man feirer grunnleggelsen av den kristne kirke, og at man henviser til en inkluderende misjonstankegang.

Fargen som pryder kirkene på denne dagen er vanligvis rød. Ofte henger røde bannere i kirkehvelvet for å minne om den gudommelige vinden som fulgte Den Hellige Ånd. Den røde fargen kan selvfølgelig lett assosieres med ilden som hvilte på apostlene. De røde bannerne er vanligvis dekorerte med symboler for den hellige ånd, eller symboler som bekrefter kristendommens universalisme, eller skrift som indikerer det samme. Duer og Noas ark er symboler som går igjen.