I Norge er 1. juledag blitt betraktet som selve familiedagen. Det er dagen da man hviler ut etter god mat og godt drikke på julaften. Internasjonalt er dette den offisielle markeringen av Jesu fødsel. Åpning av gavene skjer mange steder på denne juledagen. I følge nyere forskning ble Jesus som historisk person antakelig født minst 7 år tidligere.

Julefred og familiedag

Å samle familien har vært tradisjon på juledagen. Den feires ofte med et litt mindre måltid enn på julaften. Det er heller ikke så bundet av juletradisjonene som følger julaften med ribbe, pølser, medisterkaker, torsk eller pinnekjøtt, avhengig av hvor man kommer fra i landet. Å ligge lenge på 1. juledag er også noe mange har vent seg til. Å gå på besøk til naboer denne dagen er sjeldent. For mange er dette en privat dag forbeholdt familien.

Ulike mattradisjoner

En vanlig måte å løse ulike matskikker på i en nystartet familie der partene kommer fra ulike kanter av landet, er å inngå et kompromiss der man blir enig om å veksle på å spise den tradisjonsmaten man er vant til annethvert år, slik at begge får sin favorittrett enten julaften eller første juledag.

Kristmesse

Kristmesse er den offisielle betegnelsen på juledagen (engelsk: Christ Mass) og markerer den kristne feiringen av Jesu fødsel. Den faktiske datoen strides det om. Den første som markerte den 25. desember som fødselsdato, var Hippolytes som i det tredje århundre skrev at Jesus ble født i keiser Augustus’ 42. regjeringsår. Andre datoer som er blitt nevnt er 21. og 25. november. Bakgrunnen er utregningen i forhold til Johannes Døperen som etter sigende ble født under yom kippur i slutten av juni. Herrens bebudelse skjedde mens Elisabeth, hans mor, var tre måneder på vei. Dermed skulle Jesu fødsel være i slutten av desember.

Tradisjonelt feires dagen med tre gudstjenester. Midnattsmessen, en messe ved daggry, og en messe som holdes midt på dagen. Denne liturgien er fast i katolsk tradisjon. Den er også utbredt i andre kirkesamfunn.