Andre pinsedag er avslutningen av en kristen høytid som strekker seg over tre dager, fra pinseaften til andre pinsedag. Pinsen er blant de viktigste høytidsdagene i kirken. Dagene er en feiring av hvordan Den Hellige Ånd steg ned til Apostlene i form av Ildtunger.

Pinsen slik den beskrives i Bibelen

Historien om hva som skjedde under pinsen er skrevet ned i det andre kapitlet av Apostlenes Gjerninger. Der fortelles det at alle apostlene og mange venner var samlet ti dager etter Kristi Himmelfart. De hadde sammen bevitnet hvordan den gjenfødte Jesus Kristus steg opp til himmelen uten å være død.

De møttes nå igjen for å feire en jødisk høytid med navnet Shemout. Da de alle var samlet i et rom, hørte de lyden av en mektig vind, og ildtunger slo gjennom luften, og satte seg på hver enkelt av Apostlene. Disse begynte å tale et språk som alle forstod, selv om de var kommet fra andre land.

Gjennom dette miraklet ble fortellinger om Gud og Jesus gjort forståelige for alle som var der, og det ble klart for dem som var til stede at de skulle spre budskapet til alle verdens folk.

Den symbolske betydningen av pinsen

Det finnes i dag mange forskjellige måter å markere pinse på. I de fleste kristne menigheter er det vanlig å dekorere kirken med røde duker, bannere, og lys. Fargen skal minne om den hellige ilden som satte seg på Apostlene. Samtidig refererer fargen til Jesu blod, eller vinen som inntas ved nattverden. Begge disse er referanser til Jesu tanker, eller troen, om man vil. Samtidig er referansen til lidelseshistorien som kommer før frelsen også tydelig

Denne sammenflyting av symbolikk er ikke tilfeldig. De røde bannerne er også ofte dekorert med symboler som videre gjennomfører referanser til ideen om å bygge en kirke som en institusjon, og at denne skal være verktøyet for å spre det glade budskap, og frelse menneskeheten. Noas ark brukes gjerne for å symbolisere at alt skal omfavnes av kirken, mens duen, som også lander på Arken, symboliserer det glade budskapet, og den Hellige Ånd.