Advent betyr ankomst og kommer fra det latinske adventus (Redemptoris) som betyr (Herrens) ankomst. I den katolske og ortodokse kirken innebærer tiden en fasteperiode slik det er vanlig også før påske, men er ikke så streng. I kirkene er den vanligste liturgiske fargen i adventstiden lilla, men rosa og blått blir også brukt. I vestlige kirker starter advent den fjerde søndagen før jul. I den ortodokse kirken varer advent i 40 dager og starter 15. november.

Advent i Norge

Å tenne adventslys hver av de fire søndagene før jul er en del av førjulstradisjonen i mange norske hjem. I tillegg er det vanlig med julekalendere der en luke åpnes for hver dag. Mange har også tradisjon med å lage julekrybber. Hensikten med alle disse tradisjonene er å skape forventning og forberede seg til høytiden som venter.

Luciadagen

Luciadagen den 13. desember har vært særlig viktig som en del av førjulsfeiringen i Sverige, men også i Norge er det blitt mer og mer vanlig å feire denne dagen. Barna kler seg i hvitt og synger Luciasangen. Ofte er de pyntet med kroner og glitter, bærer levende lys og deler ut lussekatter.
Bakgrunnen for Luciadagen er å minnes den hellige Lucia fra Sicilia. I tillegg faller dagen sammen med den gamle norrøne feiringen av vintersolverv. Feiringen av Lucia er forholdsvis ny. Dagen ble gjeninnført i Sverige på slutten av 1800-tallet. Siden 1950-tallet har feiringen spredt seg til det øvrige Skandinavia. Selv om melodien til Lucia-sangen kommer fra Italia, er de opptogene vi har i Skandinavia ukjent for italienere som kommer fra disse traktene.

Historikk

Det er usikkert når man begynte å feire advent. De første opptegnelsene finnes først fra et kirkekonsil i Saragossa i 380. Først ved synoden i Lerida i 524 finnes det en klare referanse til advent som en spesiell kirkelig markering.
Fasten som fortsatt gjennomføres i ortodokse og katolske kirker er i de fleste protestantiske og anglikanske kirker ikke lenger en del av adventsfeiringen.